Uh…long time…

Nu er det meget længe siden jeg haver skrevet noget på denne side. Som du måske ser, haver jeg været i Danmark i fire uger, og nu haver jeg blivet delvis dansk…ellers er der lige nu to uger igen til sommerferie…men jeg haver to harde uger igen før det, en uge med examen, en uge med overtagelse af afdeling på sygehuset!

Uansett, grunden til at jeg nu skriver et lide indlægg på bloggen min, er en udfordring jeg fikk af Karen Elise. Altså, jeg må svare på en haug spørgsmål…here they are:

4 jobber jeg haver haft
- Gartner på Moi
- “Eleven” i Flekkefjord
- Sygehjemmet på Moi
- Lendsmandskontoret på Moi

4 stæder jeg haver bodd:
- Rotenden, Ålgård
- Leidingsveien, Moi
- Skjevdalen, Røros
- Landås, Bergen

4 stæder jeg haver været:
-  New York, USA
-  Sydney, Australia
-  Rarotonga, Cook Island
-  Svalbard. Norge

4 stæder jeg ønsker at rejse til:
-  Madagaskar
-  Bahamas
-  Hawaii
-  Grønland

4 tv-program jeg ser på:
-  Greys Anatomy
-  Friends
-  Home and away
-  C.S.I.

4 websider jeg er indom hver dag:
- Facebook
- Karen Elise Birkeland sin hjemmeside
- yahoo.no
- it`s learning 

4 filmer jeg må se om og om igen:
- 10 things I hate about you
- Weekend at Bernie`s
- Cinderella Story
- Hostage

4 stæder jeg heller ville havet været nu:
- Ved Skomakerdiket på Fløien i solnedgangen
- I solnedgangen på Ulriken 
- I armene til en kar…
- På Rarotonga

4 ting jeg kan lide ved mig selv:
- At min hårfarve giver folk et førsteindtrykk der giver mig en potensialkurve som bare peger opover…
- Mine frægner der smutter frem i solen…
- At jeg har musikk kært, og aldrig bliver ked af at spille på mine instrumenter
- At jeg er beinhard, men allikevel blød som en pusekatt (det bare vises ikke alltid)! 

Disse vil jeg utfordre:

Steinar Rettedal, Mette E. Welle, Kristoffer Salvesen, Linn Veronika Breivik

Kos dere meget, meget! Har dere kære, mine piger og drænger )

Long time…

Tida flyr, fire uker i praksis er unnagjort, fem uker gjenstår, og jeg trives. Litt høyt tempo og mye som skjer på en gang, men spennende. Ellers tuter jeg iherdig på Sebastian Sax, leker med Lotta og øser vann i kjelleren. Lekkasje på doen førte til store vannmengder på avveie, men som tidligere rørlegger, ordnet jeg opp på stedet! Inger Helen er i Tyskland, og begynner sin tredje uke imorgen, bare tre uker til hun kommer hjem…rommet hennes har en temperatur på 6 grader om morgenen, ikke rart jeg mister stemmen og sover dårlig om natten, nei…Neste helg drar jeg til fjells med studentene i PK, og skal spille Stratego i snøen…gleder Tone seg??? JAAAAAA!!!!!!!

Benjamin Saxophone

Takket være Bergen Kommune – Kjapt svar, sitter jeg nå med en flunkende ny Yamaha 275-E Alt Saxophone  i fanget. Forrige fredag sendte jeg inn en søknad om å få 4 000 kr i støtte, og mandags morgen lå en ny e-mail i innboksen…jeg hadde fått hele 4 000 kr i støtte til å kjøpe saksofon…jeg ble i fyr og flamme og ringte mitt gode bekjentskap, saksofonekspertmannen i Oslo, for å få noen gode tilbud. Det beste tilbudet var nettopp Yamaha 275-E til nærmere 8 000 kr inkludert ekstrautstyr, da hadde han regnet fra 15 % rabatt pluss litt til…Kjapt svar støtter med 50 % av kostnadene inntil 5 000 kr. Det vil si at jeg selv måtte betale 4 000 kr, men når jeg får en saksofon som er verdt 10 000 kr til 4 000 kr, så slår jeg til uten å nøle. Og jeg angrer ikke et sekund når jeg nå holder den i hendene. 3 timers spilling har gitt meg følelsesløse lepper og utvidede lunger, og en hel rekke andre rare bivirkninger, men med litt øving, vil dette bedre seg. Toppen av kaken var at Grete søkte om samme beløp da hun hørte at jeg hadde fått støtte…derfor hentet jeg ikke bare en saksofon, men TO saksofoner på posten idag. Og ikke nok med det…Doffen fikk hele 5 000 kr i støtte til å kjøpe trombone, og ikke nok med det heller…Steinar fikk 3 000 kr i støtte til fotostativ…helt genialt tiltak fra Bergen Kommune. Så jeg vil oppfordre deg til å søke om støtte dersom det er noe du så gjerne har lyst på, men ikke har råd til…kultur er kultur!

Og har du lyst å tute litt på saksofon, er du hjertelig velkommen på besøk!

Flunså har inntatt Moi…

Etter en drøy uke med halsverk og hoste kom den beryktede “Flunså” til det Lindlandske hjem. Feber, hodepine, hoste og snørrete nese…og på toppen av det hele forsvant stemmen min og jeg sitter igjen med en halvdrukken apekatts sensuelle stemme…yummi…uansett, obligatorisk undervisning på skolen tvang meg til å reise opp igjen til Bergen, og her er jeg i Klausens stue og snufser som om jorden skulle gå under…men…jeg er på bedringens vei ihvertfall, så nå håper jeg at Flunså reiser videre til fjernere strøk…uten å dra med seg flere…

Vil du være brannmann…?

Se for deg brggen i Bergen, seks vannvittig kjekke brannmenn skurer og blankpolerer den sirenerøde brannbilen, mens solen skinner så fint på dem og minner deprimerte bergensere på at den faktisk fins til tross for alt regnet. I og for seg høres jo dette veldig idyllisk ut, tenker du, og godt at noen bryr seg med å vedlikeholde bilene sine, tenker jeg stille i mitt sinn. Men sett at det 50 meter bortenfor brannbilen sto en sjøbod i fyr og flamme, på taket roper mennesker om hjelp ut gjennom vinduene, noen er faktisk så sjokkert at de bare vandrer rundt uten å egentlig vite hva de skal ta seg til. Brannmennene står fortsatt å polerer bilen og overser ropene om hjelp blant de glupske flammene. Fortsatt idyllisk? Nei, IDIOTI, som min ene cellevenninne sa så bra. Brannmennenes hovedmål er jo faktisk å redde mennesker fra flammene, og nå står de bare å overser dem? Å ha et ønske om å redde mennesker er jo selve essensen i det å kunne kalle seg en brannmann…

Sett at du nå var brannmann og polerte bilen din, ville du da prøvd å redde menneskene som var fanget i flammene? Ja, selvfølgelig sier du. Og jeg tror deg…nesten…

Som kristen har jeg et viktig mål, å redde mennesker fra flammene. Jeg er Guds brannmann, jeg har Guds brannbil i form av Bibelen og kunnskap…hvorfor er jeg da så tilbakeholdene med å bruke brannbilen og mine kunnskaper som brannmann til å redde mennesker? Jeg polerer brannbilen min mens andre forsvinner i flammene…jeg er så opptatt med mitt og mine at jeg ikke enser de der ute som ennå ikke er sikret å komme til Gud vår Far i Himmelen…IDIOTI…er det en slik brannmann jeg vil være? Er det en slik brannmann du vil være? Jeg antar at svaret er nei…så la oss ta på brannutstyret vårt, starte brannbilen og redde så mange mennesker som mulig, hver dag, fra de kvelende flammene…La oss være Guds brannmenn!

En avfukter`s uante muligheter…

Er du lei av gullfiskene dine, men har ikke hjerte til å kakke dem i hodet, skyte dem med rifle eller skylle dem ut i det store, åpne, vide hav? Kjøp en avfukter, den suger til seg alt vannet som fordamper fra gullfiskbollen, og fiskene tørker inn til slutt. Har du derimot lyst å beholde gullfiskene dine, men synes at fordampningen fra gullfiskbollen øker luftfuktigheten drastisk? Kjøp en avfukter, og putt gullfiskene i oppsamlerboksen. Der lever de som grever samtidig som du ikke trenger å bekymre deg for luftfuktighet over 60 % (forutsetter at fordampningen fra menneskekroppene i huset er såpass stor at det tilsvarer oksygenehovet til gullfiskene).

Drukner du plantene dine hver bidige gang det er vannedag? Kjøp en avfukter, vannet trekkes ut av plantene og de trenger alt vannet de kan få, ergo; plantene florerer i perfekt mengde fuktighet. Føler du derimot at du aldri vanner plantene dine, og de dør en etter en? IKKE kjøp avfukter, kjøp heller en gullfiskbolle, der utgjør fordampningen så mye som opptil 70 % i luftfuktighet, og man slipper å vanne plantene, de “drikker” selv av luften. Klarer å drukne og tørke planter om hverandre? Kjøp kunstige planter; null væskebehov, null arbeid!

Føler du deg til tider overhydrert og pløsete i huden? Kjøp en avfukter, kroppens væsketap vil regulere kroppens hyrering. Føler du derimot at du er dehydrert og har tørr og skrukkete hud? For all del, ikke kjøp avfukter. Kjøp heller en krukke anti-rynkekrem med knuste diamanter, alovera og eseltestikkelestrakt.

Er doveggene dine dekket av grønne kantareller som ikke frister å lage soppsuppe av? Husk å legge ned dolokket, fordampningen fra klosettet danner fuktig miljø i rommet, og tilrettelegger for vekstmuligheter for kantareller. Føler du derimot at tapeten flasser av på do? Legg aldri dolokket ned og sett en gullfiskbolle ved siden av vasken, fordampningen fra bollen og klosettet vil mye opp tapeten.

Tørker aldri klærne dine som du henger på tørkestativet? Legg lokk på alle kopper og kar med væskeinnhold; mindre fordampning, mindre luftfuktighet, tørre klær. Om du ikke holder kontroll på alle kopper og kar med væskeinnhold, kjøp en avfukter. Den trekker til seg all fordampning som skulle forekomme…men det kan bli rimelig dyr kaffe etterhvert siden 70 % av innholdet i koppene vil fordampe (tenke nøye gjennom det økonomiske spørsmålet før du går til innkjøp av en avfukter. Husk; avfukteren koster penger OG trekker strøm i tillegg til den vesentlige dyrere kaffen du vil få.

Er du lei av aldri å ha rosiner i hus når du trenger det? Kjøp inn en kasse druer, en avfukter og vent et par dager; deilige rosiner rett fra din egen stur. Derimot, irriterer du deg over mangel på druer, og at rosinene aldri tar slutt? Legg rosiner i en stor bøtte, kjøp en gullfiskbolle og vent noen dager. Deilige, svulmende druer vil blomstre opp fra rosinbøtten.

Tror du gutter liker jenter med wet-look-sveis? I så fall, kjøp gullfiskbolle og håret vil aldri bli tørt igjen. Bløtt hår = heavy mannfolkherskare! Derimot, frustrerer du deg over alltid å bli forkjølet når du går ut rett etter å ha vasket håret? Kjøp en avfukter, sitt fem minutter ved siden av den, mens du ser på at gullfiskene dine tørker ut pga avfukteren og VIPS; håret er tørt, forkjølelsen er forvist og du har klippfisk til søndagsmiddag neste dag.

Har du hund? Er du lei av å finne hullete sko og votter? Kjøp en avfukter og en kasse grisehoder. Etter kort stund kan man kappe av griseørene og gi hunden tørkede griseører, ergo; man sparer sko fra å bli hullete OG man unngår forkjølelse når hunden må ut å tisse.’

Er du elendig til å spille gitar, men ikke tør å innrømme det? IKKE kjøp en avfukter, la fuktigheten i leiligheten slå treverket i gitaren, og skyll på fuktskade om du skulle avgi ulyder fra gitaren. Derimot, synes du at gitaren hele tiden ødelegger motivasjonen din ved å avgi ulyder? Kjøp en avfukter og innta rollen som selveste Eric Clapton etter bare få minutter!

Er du gravid? Har du mengder med saltvann i kroppen? Kjøp en avfukter og kiloene vil rase av, gjelder by the way uansett om man er gravid eller ikke. Men pass på, man kan forsvinne helt, kroppen består jo faktisk av hele 99 % molekyler vann.

Er du derimot i den situasjonen at du er liten fra før, men vil ha tørkede ører til hunden, produsere egne rosiner, unngå forkjølelse og spille som Eric Clapton, spis minst 24, 3 agurker pr. døgn, de inneholder nærmere 99,9 % vann og vil erstatte væsketapet du mister via avfukteren.

Så…her ser man en avfukters uante muligheter, og listen kan bli meget meget lengre. Så i bunn og grunn kan alle store verdensspørsmål faktisk avgjøres av noe så enkelt som; “kjøp en avfukter” eller “IKKE kjøp en avfukter”! Dette innlegget skulle Bush lest før han gikk av som president, kanskje verden hadde vært et bedre sted å være? Ihvertfall tørrere enn Bergen by!

Ble dette helt svada for deg? Ta deg et glass vann og join gullfiskene i bollen. Når alt kommer til alt har jo gullfiskene bare 2 sekunders hukommelse, så da glemmer du kjapt dette innlegge mens du raskt omvendes til dyr, luksusklippfisk i massiv størrelse! Vel bekomme!

Uke 46 – Ukens bolletur ble pinnekjøtt til Cecilie

Siden jeg er den eneste her i huset som er juleklar, måtte jeg utnytte at Ingsy fikk besøk av Cecilie i helgen, som også var mer eller mindre juleklar. En drastisk sjefsavgjørelse endte med full pinnekjøttmiddag på søndag. Pinnekjøttet dampet og dampet, mens kålerabien ble hakket med gaffel og skje siden vi mangler en stamper. Men resultatet ble bra, og magen ble vond. GOD JUL!

Uke 45 – Ukens bolletur gikk til det skjønne bollebarnet, Lotta!

Idag dro jeg til Lotta klokken seks. Jeg hadde ikke med meg sjokoladeboller, men på kjøkkenbenken lå det en matskål med “hundeboller” så Lotta ble i full rulle. To minutter etter måltidet startet, var måltidet avsluttet, og det var tid for tissetur. En liten tur innover svartediket, så rundt kvartalet, og BANG! måtte jeg og Lotta snu og gå andre veien, for vi møtte på en skummel mann. Det tok oss to minutter å komme tilbake til huset, der vi lekte litt DØD, så var det på tide å ta farvel og gå hjem igjen for min del. Lotta, du reddet dagen min ) Digger deg!

Praksisperioden er over, nå er det tilbake til skolebenken for seks uker…

Ja, nå var praksisperioden min over for denne gang, og jeg er atter tilbake til auditoriet for å lære psykologi, pedagogikk og lovgivning innen rørleggerfaget…det var kjempekjekt å se igjen de andre i klassen, og jeg må si at jeg er lettet over at det er de andre som skal ut i praksis, mens jeg skal sitte på skolen med min gruppe og lese, ha julekose og nyte livet. Ikke at jeg ikke nøt livet i praksis, men det blir litt heseblesende, og mye man skal ha med seg, dermed blir man litt utslitt både fysisk og psykisk, så orker man mindre og blir mindre sosial, kanskje litt haiete etter dagens gruppeprosess-foreleser sa, og da er det godt å få en liten stopp, slik at man kan hente seg inn igjen )

Nå er det tid for middag, kaffe og middagshvil. Kjempekjekke dag igår med kebab-besøk og selskap i PK (thanks, Vicky).

Lørdagstur med Grete og Ingsy

Fordi det er lørdag, fordi det er sol, fordi vi er rastløse, gikk vi en snartur til Fløyen med fotoapparatet til Ingsy. Fotogene som vi er, ble det litt familiebilder med Ulrikken i bakgrunnen.

Det var ganske så kaldt ute, men med litt aktivitet og skikkelig ullklær er vi nordmenn alltid forberedt for noen minusgrader ) Toppen av turen er alle de søte små og store hundene som også var på lørdagstur. Den søteste må ha vært riesenschnauzervalpen som tuslet rundt sin eier, savner riesenschnauzer. Inger Helen savner setter. Grete savner ingen! Men en liten søt hund savner spor…han lette ganske lenge med snuten nedi jorda, akkurat som en struts, med eieren på slep etter seg. Noen kan bare ikke det med å dressere hunder…det er eieren som skal lufte hunden sin, ikke hunden som springer på tur med eieren. Skal vi tisse? Siden det er høst nå for tiden, måtte vi ta noen høstbilder i løvet. Ikke alltid like lett å knipse i rette øyeblikk, men løv ble det alle veier. Grete la seg frivillig ned for å lage løvengel, ett lett bytte for meg ) Til glede for nysgjerrige tilskuere. Og kanskje til skrekk for Grete. “Flatt terreng fører ikke opp til fjellet.” Dagens ord fra en kjærestebenk til høyre for Fløyen. Det stemmer jo egentlig ganske så 100 %. Dumt at Elisa ikke skjønte den setningen idag, for vi kunne virkelig trengt noen familiebilder med alle fire, ikke bare oss tre blåmenn. Men vi kan da alltids klippe Elisa inn midt i bildet, midt blant løvet eller lyngen og late som om vi var alle fire på toppen av Bergens utsiktspunkt. Ellers bestemte vi oss for å ta en tur innom Bellevue en dag for en kopp kaffe. Grete tenker ambisiøst at hun vil spise middag der (Grete har ikke peiling på prislister på sånne plasser). Men en ting var vi enige om: Bellevue betyr “fin utsikt”. Belle lærte vi av TKE i GK, og vue minner jo saklig mye om view, så vi antar at det er fin utsikt restauranten spiller på…men personlig mener jeg kanskje at Fløyens restaurant har en finere utsikt og har blitt snytt for denne tittelen av en restaurant som ligger 10 meter høyere over havet enn her hvor jeg bor. Snakk om liten skryte-CV. Uansett; hovedpoenget med hele vår flotte lørdagstur ble vel at jeg ikke egner meg til å etterligne Chandlers bildeglis på forlovelsesbildene… Have fun! Sylvia, en kylling, Dag Inge og Mia, min mor, venter på meg. Takk for flott lørdagstur med rare utsagn, morsomme stillinger, fotogen modellering og hundejakt!

Uke 44 – Bolleturtradisjon langt ut i gokk…(Sorry, Lars Gunnar…)

Ja, ukens bolletur sto på dagsorden, og jeg satte i gang bolledeigen rett før Ingsy kom hjem. Effektiv heving skjer ikke om bollen står for nært peisen, da begynner deigen å steke. IKKE Å ANBEFALE. Sjokoladebiter ble lagt i midten av enorme deigleiver, og stekt i ca. 12 minutter på 225 graders varme. Hylleblomstsaften tok jeg ut av frysen, og åtte ferdige boller ble lagt i pose. Så var vi klare til å vandre byen rundt…eller landet rundt. Første stopp var Lars Gunnar som vi trodde bodde nærmere byen enn det som var realitet. Nærmere en time vandret vi sørover før vi endelig fant blokken som skulle romme Austevollingen. Men ingen ringeklokker tilhørte Lars Gunnar, så da en mann slapp oss inn i gangen, måtte vi krype på knærne å ta telefonen vi ikke ville ta. “Eg bor i 5.etasje, e dokk er utenfor?”. Neida, jeg skulle bare sende noe i posten jeg. Vi kom oss til 5. etasje hvor alle leilighetene hadde navn unntatt en. Var dette ringeklokken vi skulle trykke på? Nok en gang måtte vi ringe Lars Gunnar, som avslørte oss og åpnet nettopp døren som ikke hadde navneskilt. En halvtime senere vandret vi nordover mot Elise og Lisbeth. Merkelig nok gikk det kjappere denne veien, kanskje det var kulden, kanskje det var sengen som kallet, men Lisbeth åpnet med det samme store smilet hun alltid stråler med, til tross for morderisk banking på ruten. Etter fem minutters prat der, bare turen hjemover. En bil som stoppet, plystret og hostet på oss før en dør ble åpnet, gav oss en skikkelig støkk, så hjemturen gikk heller raskere enn normalt. Vel hjemme tenkte jeg at vi hadde vært sinnsykt treffsikre som faktisk besøkte de søte tre på tidspunkter der de faktisk var hjemme. Jeg og Inger Helen har startet tradisjon…BOLLETUR! Mon tro hvem neste ukes utvalgte BOLLEBARN vil bli…? Forslag mottas med takk )

Bryllupsalbum på vei

Endelig har jeg fått bildene fra min søsters bryllup, og jeg er nå klar til å redigere dem, fremkalle dem og begynne på den store jobben jeg har gledet meg til, scrappe brudealbumet til Hilde & Leon. Jeg har shoppet inn album, plastlommer, ark, alfabet, brudefigurer, Quick Kutz-dies, dobbelsidig teip (fra BILTEMA), blomster, bånd og stash til den store gullmedalje. Så nå skal alt være klart til å lage mitt livs fineste album til det flotteste brudeparet :o)

Ellers har snøen kommet idag, og da måtte jeg selvfølgelig ut å hoppe litt, så da ble det en joggetur rundt Svartediket, mens de hvite englene dalte lett rundt haodet mitt ) Også er det 1. november på lørdag, og det betyr en ting: JULEKOS! På lørdag skal jeg lage julekort, se julefilm, høre på julemusikk og spise pepperkaker…neida, den siste skal jeg vente med, men jeg satser på skikkelig julestemning, og håper at snøen fortsetter å dale hele helgen.

Kort fortalt (akkurat som Karen Elise…)

I oktober:

* Har jeg hatt besøk av mamma, pappa, Faffa og Vinnie, Steinar, Karen Elise, Arve og Lotta.

* Har jeg blitt nedstukket av venefloner på hendene mine.

* Har jeg fløyet over nordvest-landet.

* Har jeg sett Fritt vilt I fire ganger, og Fritt vilt II to ganger (når kvelden er omme).

* Har jeg spilt veldig mye brettspill.

* Har jeg vært på sightseeing og shopping i Trondheim.

* Har jeg kjøpt to par sko.

* Har jeg ikke enda vært oppe i Tyholttårnet som går rundt og rundt og rundt for å spise pizza, men det skjer om noen timer.

* Har jeg sunget som en gal i dusjen.

* Har jeg hatt cellegruppe.

* Har jeg fått en nydelig middag av tante, som jeg, BY THE WAY, har tenkt å lage når jeg entrer Bergen imorgen, hjertelig velkommen til å få en smakebit, bare gi en lyd til meg )

* Har jeg ikke vært på hyttetur enda, men det skjer kanskje om seks dager.

* Har jeg ikke hatt noen jubileer av noe slag…

* Har jeg mistet billappen min (

* Skal jeg “på jakt”…eh…what???

* Savner jeg Karen Elise.

* Har jeg hatt en mal lang samtale med Anette )

* Har jeg spist nachos for fjerde gang tror jeg.

* Skal jeg lage LG`s brownies til min trønderske familie fordi opphavet smakte den i min søsters bryllup, og da er det vel på god tid at min kjære niese bærer bryllupstradisjonen videre…(nå bare fjoller jeg masse her).

* Har jeg gått glipp av to episoder Grey`s Anatomy…ikke fordi jeg ikke hadde mulighet til å se, men fordi jeg ble så snakkesalig at jeg glemte klokken…

* Har jeg kort fortalt hva månedens begivenheter har vært, er og kommer til å være for meg!

Besøk, besøk og atter besøk…

Oktober er den store besøksmåneden over alle besøksmåneder…Mamma, pappa, faffa og Vinnie kom til Bergen fredag 3.oktober. To måneder siden sist jeg så dem, så det var vel på tide, som mamma så fint sier. Fredagen hadde jeg og Ings ansvar for cafèen i Tabben, så da pappa skrev melding at han ville hente oss halv ett på kvelden, sa vi gladelig ja…noe som medførte en svart caravelle på bærspor. Vel hjemme fikk jeg tatt igjen to måneder med kos hos Vinnie. Lørdagen dro vi til IKEA for å kjøpe skap til meg, noe som endte med et strykebrett, et strykejern, 44 kg ost til fryseren og masse grønnsaker. Hjemme hadde Faffa og pappa skrudd opp nesten et skap før jeg kom ut av doen, MEKTIG IMPONERT, men sånn blir det når man får en eks-snekker i hus. Faffa hadde laget brødboks til meg, og inntok nå leiligheten med hammer, skrujern og vadder, det var en del småtterier å fikse på skaper og dører så han. Så var det tid for skogstur med hele fammen, inkludert Ings, Grete, Håkon og Lotta. Og på kvelden slo vi til med MONOPOL! Tone, Faffa, mamma og pappa. Hvem vant? Jo, Tone. Hvem tapte? Jo, mamma.

Søndag ble en skikkelig lesedag for min del, mens de andre dro til Voss å besøkte tante Ivar og onkel Martha. Mandagen lagde mamma kalkun, før jeg for på jobb, og tirsdags morgen reise de. Jeg var utslitt, Vinnie var utslitt, og jeg gledet meg stort til ny helg.

Ny helg: Steinar kom fra Trondheim. Fredagen så vi Fritt vilt I, for å oppdatere oss til Fritt vilt II som vi skal se på lørdag. Nå er det fullt besøk resten av helgen, så fire lange dager på sykehuset før neste besøk, er jeg utslitt??? JA! Neste helg drar jeg til Trondheim til tante og co, så er det fire lange dager på sykehuset, før jeg endelig har en skikkelig frihelg. Ah…

Armada av badeender med kurs for England

For femten år siden ble de skylt over bord i Stillehavet. Nå forventes armadaen av badeender å nå kysten av Storbritannia. Tekst: Sverre Bjørstad GraffMandag, 02.07.07 kl. 15:00 De skipbrudne badeendene var på vei fra Kina til Seattle i det nordvestlige USA, da containeren de lå i plutselig ble skylt over bord midt i Stillehavet i januar 1992. Siden den gang har 29.000 gule badeender og andre badedyr bokstavelig talt seilt sin egen sjø. 19.000 av de små dyrene drev sørover, og endte sine dager i Australia, Indonesia og Sør-Amerika. Men 10.000 drev nordover, og fikk en mye mer interessant reise. Først seilte de nordover langs Alaska-kysten til Beringstredet, der de sist ble observert i 1995. Deretter lå de trolig fastfrosset i drivis i fem år, inntil de nådde Island i 2001. I 2002 seilte armadaen av badedyr over området der Titanic sank i 1912. Sist gang bandeendene ble behørig omtalt i hjemlige media var i 2003. Da passerte armadaen norskekysten på vei sørover mot Storbritannia. Nordlige farvann har tydeligvis en appell til de bereiste badeendene, for etter å ha tatt en sving innom det Karibiske hav, er de nå på full fart nordover mot de britiske øyene igjen. Der forventer forskerne at flere vil strande en eller annen gang i løpet av sommeren, skriver Daily Mail. – Cornwall og Sørvest-England vil sannsynligvis få den første bølgen av badeender, forteller pensjonert havforsker Curtis Ebbesmeyer til den britiske avisen. Ebbesmeyer har brukt store deler av sin pensjonstilværelse til å studere badeand-sagaen. Og det er ikke bare for moro skyld. På sin lange ferd over verdenshavene har badeendene gitt ny og verdifull informasjon om tidevann og havstrømmer. Så viktige er disse badeendene for vitenskapen at selskapet The First Years, som har produsert badeendene, tilbyr rundt 600 kroner per and som blir funnet. Også blant samlere er badedyrene ettertraktet. Der har de blitt omsatt for så mye som tusen dollar per stykk. – Badedyrene er enkle å kjenne igjen ettersom de har blitt hvitbleket av sola, og har innskriften «The First Years» på seg, forteller Ebbesmeyer. Selv om historien om badeendene kan oppleves som sjarmerende og kuriøs, har saken også en alvorlig side. Hvert år faller nemlig opp til 10.000 containere over bord fra lasteskip rundt om på verdens hav. Med gift, kjemikalier og andre farlige stoffer som last, utgjør disse containerne en atskillig større trussel mot livet i havet enn en flokk badeender.

Er livet herlig?

Ja, det er det!

Ikveld har jeg vært inne ved Svartediket, i Dødsens dal, klokken ellever på kvelden og spilt Stratego…finally…etter 35 forespørsler til en gjeng galne mennesker, x antall telefoner og bønn om fint vær, stilte vi opp 10 stk ved demningen og gikk sammen inn til enden av Svartediket. Der fant vi et åpent område som egnet seg til kveldens Stratego. Jeg og Agnethe var strateger og jeg spilte vel en litt mindre aggresiv omgang enn jeg vanligvis pleier å gjøre, og det endte meg at Agnethe slo  meg. Det lønner seg å være aggressiv! Det ble med en omgang denne gangen siden noen skulle på jobb og noen skulle på skole. Jeg for min del har fri imorgen, og mamma, pappa, faffa og Vinnie kommer opp. Jeg storgleder meg.

Neste gang vi skal spille Stratego, håper jeg det er flere som har mulighet til å være med, det hadde vært supert å fått prøvd med fire lag, fire strateger og dobbel kortstokk…hehe…

Ellers føler jeg at jeg flyr på skyer, rosa skyer, og livet er bare helt herlig! Ubeskrivelig herlig…*smiler fra øre til øre*

Jeg føler et indre trykk av saltvann! En sommerfuggel slår med vingene på den ene siden av jorden, på den andre siden av jorden oppstår det en tornado…

Livet mitt er herlig!, jeg har funnet meg en mann

Den nydeligste vielsen noensinne…?

Idag giftet Haakon og Silvia seg i Loddefjord. Vielsen var absolutt den nydeligste jeg har vært i. Hele menigheten i lovsang sammen med brudeparet. Latter, smil og glede, forbønn og velsignelse, nydelig sang og et høytidelig uhøytidelig preg generelt. Nydelig!

Bare en tanke…

Når ozonlaget får hull, blir det hull i gulvet til Gud…det er jo litt dumt, for plutselig kan han komme til å tråkke ned i hullet…men la oss tenke litt over det…ville det gjort noe om Gud plutselig tråkket gjennom gulvet??? Det verste som kunne skjedd var vel egentlig bare at noen på jorda ville få en fot i hodet…et spark bak…og det kan vel enhver av oss trenge…???? Og når jeg så tenker litt på det, får jeg noen føtter i hodet hver dag, jeg…som den ene dagen da jeg fikk det for meg at jeg skulle be mens jeg satt på bussen, og 2 minutter etterpå unngikk bussen så vidt en “kunne-blitt-katastrofal”-katastrofe. Eller da jeg spontant gikk til byen for å kjøpe en liter melk (noe jeg fint kunne gjort på KIWI), og plutselig traff på en venninne jeg ikke hadde snakket med på over et år…

Små spark i hverdagen…får du også en fot i hodet noen ganger? Noen trenger nok et ganske kraftig spark for å reagere, men hvis man kjenner godt etter, så tror jeg vi alle kjenne de små sparkene vi får fra Gud…takket være hullene i ozonlaget…det er visst en mening med dem også )

Eksamen er unnagjort

10 minutter inne på skyllerommet, bablende om smitteregimer var det som skulle til for å bestå eksamen, heldigvis! Og det var en lettelse å gå ut av skolen å vite at jeg ikke trengte stresse mer for å kunne alt mellom himmel og jord. Og da jeg kom hjem, lagde jeg scones med eggerøre og lakseskiver og koste meg med God Morgen Norge. Så dro jeg til byen for å shoppe litt bryllupsting før jeg gikk til hårklipperen. Alle krøllene mine er borte vekk, borte vekk, og håret er kort og glatt! Merkverdig følelse.

Uansett…jeg er ferdig med eksamen, og trives med det, stortrives!

Eksamen, eksamen, eksamen…

Nå sitter jeg her inne på mitt nye rom, sengen står fast der oppe i taket, og verandadøren står på gløtt…og jeg leser til eksamen…eller jeg prøver å lese til eksamen, men det er ikke så lett når eksamen er om to uker og jeg fortsatt er i feriemodus. Jeg har fått kontrollen på å sette venekateter og nesten kontrollen på infusjoner og injeksjoner, men noe mer enn det kan jeg ikke skryte på meg. Så nå står jeg foran en del lesing og en del praktiske prosedyrer før jeg kan innta sykehuset for min 6 ukers praksis…midt oppi alt stresset og elendigheten (om jeg tillater meg å kalle situasjonen min det), kom jeg til å tenke på en ting…jeg har en pappa som bærer, en Gud som bærer…

Barn som har lært å gå, vil gå selv. Trangen til å greie ting selv, ligger i mennesket. Da jeg var liten skulle jeg “geie alt søl”… Jeg tror nok at mange foreldre har hørt uttrykkene “spise selv, gjøre selv”, og de synes det er flott når knøttet inntar nye områder med trangen til å greie det selv. De fryder seg når de små vil utforske og prøve nye ting. Ser for meg mamma den dagen jeg klarte å ta på strømpebuksen…vrangt…etter to timers hardt arbeid….bare fordi jeg skulle “geie søl”…stabeist, var jeg rett og slett…!
Men småtrollene kommer også løpende til mamma og pappa for å bli løftet opp og bli båret, når det har gått langt og er sliten, når det har slått seg, er lei, seg, eller bare ønsker nærhet og kos.

Gud er en pappa som bærer sine barn, min pappa, som løfter meg opp når veien blir for lang, når jeg har fått sår i livet og har det vondt. Ingen kan trøste som han. Han gleder seg når jeg tar nye skritt og mestrer nye områder. Han gleder seg også når jeg kommer til han, for å få hjelp og trøst, eller bare oppleve nærheten og varmen fra min kjære pappa i oven…

Så er det påan igjen…

Jeg har begynt atter en høst på Haraldsplass, noe mindre motivert enn forrige år, men det kan vel ha mange årsaker det. Nå flyr det et helikopter rett utenfor her…blir litt forstyrret av helikopteret til tider…er for fascinert av det…

Ikveld er det Kick off i Tabben, gleder meg veldig til det, blir spennende å komme tilbake. Og Russland er, by the way, utroooolig flinke i synkronsvømming. Nå er jeg litt for lite fokusert. Skolen er grei, kjempekjekt å se igjen alle i klassen, men eksamen om tre uker…??? Ikkje så veldig motiverende…men 9 uker på hjerte/lunge-avdeling blir spennende…

Nå går jeg å legger meg…

IKEA`s beste venner…????

Gjør deg klar for et langt innlegg som går over fire dager. Men er du trett og sliten av flytting og vasking, vil jeg anbefale å lese hvordan det gikk for seg da jeg skulle forflytte mitt ikke rent så lite flyttelass en km ned i bakken…

Jeg, Mette, LG og Inger Helen dro opp til Bergen på mandags morgen for å flytte inn i ny leilighet i Bergen. Vi hadde allerede flyttet et ubegripelig stort flyttelass fra Øvre Sollien, men halvparten gjenstod. Ved Nesttun dumpet vi borti en bilulykke, en bil var totalvraket fremme mens føreren gikk frem og tilbake, tydelig sjokket. Vi bestemte oss derfor for å ta gamleveien inn til byen.

I Klaus Hansens vei fikk vi bært inn bagasjen fra bilen, og ble møtt av en uvasket leilighet…Tone = ikke glad! Vi fikk i løpet av 4-5 timer flyttet alt som vi hadde i Sollien, og sier du ordet “trappetrinn” til Mette, byr du til kamp. For å gå de nesten 50 trappene opp og ned 50 ganger kjennes i lårmuskulaturen. Stuen så mildt sagt ut som et lager uten system, sekker og bager og poser oppå hverandre, og parkett var en gjenstand som ikke var å oppdrive. Så vi hev oss rundt, vasket rommene våre og begynte å pakke ut. Men pakkelysten tok snart slutt, så vi begynte å skru sammen sengen min (køyeseng uten 1.etasje). Det var lettere sagt en gjort når 99 % av skruene manglet og bruksanvisningen var borti natta vekke…hvem trenger vel bruksanvisning, kan du kanskje si…DET GJØR JEG!!!! Jeg ble lei og vi hoppet til sengs og sovnet.

Tirsdags morgen kjørte vi Ingsybings til stasjonen for å ta KYSTBUSSEN hjem. Jeg og Mette skulle selvfølgelig være så lure å dra ut til IKEA før alle andre stod opp…eneste problemet var at IKEA ikke åpnet klokken ti på ni…nei, da…IKEA åpner kl.10.00. SÅ…vi spiste frokost på en bensinstasjon før vi invaderte de store lokalene i Åsane.

En halv time senere var jeg et bord, to DVD-hyller, en badehylle, og en pose skruer rikere…og noen 100-lapper fattigere…jeg måtte kjøpe skruer til sengen, og heldigvis hadde billigkroken en pose med akkurat den samling av rare skruer som jeg trengte…finnes det en Gud? JA!

Vel tilbake i leiligheten satte vi igang med å skru fra hverandre sengen som nå, tydeligere enn før, var skrudd sammen med feil skruer. Tre skruer skulle ut. Med litt kraftanstrengelse fikk vi røske løs to av skruene, takket være en mengde bønner til høyere makter. MEN…den tredje skruen ble en utfordring. Siden vi skrudde og vridde og tydeligvis hadde klart å gjøre skruen skjev, var det ikke tale på at den skulle ut. Og når i tillegg sekskanten på skruehodet plutselig er forvandlet til en runding, har man et problem om man ikke har et rundt skruejern…noe jeg ikke tror eksisterer i denne i verden, i min verden, ja, men ikke i den virkelige verden. En lyspære av Welle-opphav mente at vi måtte ha en tang i bilen, så vi trasket ned til bilen, men der var ingen tang, den lå igjen i garasjen på Moi…TONE TENNER PÅ ALLE PLUGGER! Mette sier at vi skal reise ned til bystasjonen og kjøpe en tang…TONE TENNER PÅ ALLE TENNER OG TUNGER, men kjører med tungt hjertet bilen ned til bystasjonen hvor Mette springer inn til Clas Olson og kjøper en tang til hele 49 kr. Joggetur til bilen. Vel hjemme, kommer skruen ut med lette vridninger av to sterke jenter, og prosjektet kan restartes.

Skruene ble sortert og lakkert og perforert og markert, mens bruksanvisningen (som vi fikk på IKEA) leses om og om igjen i vissheten om at en feil kan være KATASTROFAL! En time senere: senga står på bena, og Mette tar jomfruturen, og detter ikke ned. YESS!!!

Bord skrues opp, nå er vi så drevne at nå er det en dans på roser. Badehyllen skrues opp, pulten min skrues opp. Og de to DVD-hyllene skrues opp med konkurranseinstinkt..Tone vant, Mette visste ikke at vi hadde konkurranse…hun vet det ikke enda heller, da…men TONE takes it all, the looser standing small!

Onsdag drar vi på stranden og ut til Askøy, mens en av de gamle leieboerne vasker leiligheten som ikke var ren. Etter singstar og gitarhero ( som var overraskende gøy), kom vi hjem, en TV rikere, til et nyvasket hus. Kjøkkenet tas i bruk og stuen ryddes for esker og søppel o.l. Tordenværet kommer, og vi setter oss ned i sofaen, titter ut på lynet, lytter til tordenet, tenner rene brudeferden i te-lys rundt i hele rommet og bare koser oss.

Torsdag morgen reiste vi hjem til Moi igjen. Hoppet innom IKEA og kjøpte gardinstoff, så nå skal jeg sy hvite gardiner til vinduene mine og svarte gardiner til senga mi, så kan jeg rote så mye jeg vil i albumene mine uten at alle andre trenger å se det. Deilig å være så og si ferdig, litt gjenstår, men alt er i hus. Nå….nå er det tid for kubb, før jeg må stikke på nattevakt…jeg er trøtt, og lykkelig! Litt i himmelen…????

HILDE + LEON = årets ektepar!

26.juli 2008 gikk min kjære storesøster ned kirkegulvet med pappa på høyre side, og de to søte brudepikene, Kristina og Marie, et skritt foran. Ved alteret stod en meget stolt brudgom, Leon, rørt, men kjempet tappert mot øyets indre trykk av saltvann. Bare på grunn av din nåde får jeg lov til å komme i dine kjærlige armer, tett til ditt bankende hjerte! 1. brev til korinterne, kapittel 13, vers 1-13 leses med største innlevelse av Asbjørn. En stille stund med Jesus synger og spiller Hans Olav og jeg, og bokstavelig talt hadde jeg en stille stund med Jesus til tross for Hans Olav`s fantastiske stemme som klinget gjennom kirketaket, og lyden fra tangentene som lett berøres av  mine fingertupper. En tale fra presten om kjærlighet…ekteskapsinngåelse og utveksling av gifteringer, to unge, fantastiske mennesker, full av følelser…kjærlighet…som en bro over urolig sjø…when you`re weary, feelin`small…gledestårer…

Fantastisk feiring, god middag, flotte taler, nydeligste brudgomtale noensinne, rørende og bevegende…SOL, SOL, SOL…familiedag…den optimale bryllupsdagen.

Kjempeglad i dere, Hilde og Leon, kan ikke beskrives med ord den gleden jeg har over å ha dere to i mitt liv!

Lykke til videre på veien.

Ordsp. 3.5-6

2 bryllup gjennomført, 2 igjen…

19.august giftet Anja og Magne seg. Nydelig! Jeg og Grete pakket gaver, serverte litt og dekket kakebord. Deilig å legge seg i sengen klokken to i natt og bare kjenne på følelsen av å kunne lukke øynene og drømme seg langt bort til en Sydhavsøy med palmer og kokkosnøtter…hmmm…nå er det bare en uke igjen til jeg på nytt skal sitte ved pianoet i kirken og spille for Hilde og Leon. Jeg er overlykkelig over at det er et lite bryllup, ikke så intenst som med mange gjester ) Nå må jeg øve på pianoet!

Bryllup i Stavern

12. juli var dagen da Kaja og Jan Arild giftet seg i Stavern. Jeg reiste til Kr.sand for å øve på de to sangene jeg skulle spille i kirken sammen med Hanne. Med Hannes überskrålete keyboard kom vi litt nærmere noe vi var fornøyd med, men etter en del gjennomkjøringer måtte vi gi oss for ikke å gå helt lei av sangene. Da fortsatte kvelden med pizza, film og fransk manikyr og pedikyr.

Fredags morgen reiste vi til Vågsbygd og hentet Anette og plukke opp Eivind i Lillesand, så bar det videre forbi Grimstad, Tvedestrand, Risør helt til vi kom til Larvik og Stavern. Kvelden gikk med til “bli-kjent-kos”. En gjeng var samlet, flertallet Sagavollinger, og spiste reker og smørbrød. Brudgommens bror ble til tider forvekslet med brudgommen, og det ble tatt en del bilder for å vise til det man trodde var brudgommens “vift” kvelden før…men i bunn og grunn var det bare Kjetil som viftet seg… )

Natten tilbringte vi i bilen, jeg og Hanne i dobbelseng nede, Sylvia i 1 1/2 oppe på taket. Bilen sto parkert ved en fotballbane, vannsprederen tikket hele natten ( Lite søvn!

Lørdags morgen reiste vi til hotellet til Eivind for å dusje og stelle oss. Resepsjonisten lurte fælt på hvordan Eivind klarte å få tre jenter inn på rommet og når de kom ut var de staset fra topp til tå…Og ikke mer lurte han på Eivind`s hemmelighet da han hadde med seg tre jenter hjem midt på natta. Han må virkelig har draget, tenkte nok resepsjonisten…hemmeligheten var vel egentlig at Eivind hadde dusj på rommet!!!

Bryllupet var fantastisk. Kaja var fantastisk, Jan Arild var fantastisk, forloverne var fantastisk. Farmen-Finn hadde overgått seg selv med å lage Tapas: 40 forskjellige retter som inkluderte alt fra nudler, sushi og vegetarmat til lammestek, skinke og salat…alt mulig i farger og former. Helt fascinert, jeg…dessert var kaker og is med rips og sjokolade og kos. Masse taler og skåling ikke minst, fantasimiming for brudeparet, og brudevalsen tok jeg med Kjetil. Og jeg må ikke glemme Sagavollgjengen…vi stilte opp med sang skrevet av tina og co og sang med full innlevelse til brudeparet.

Vel i seng sovnet vi som steiner og som helt til neste morgen, da vi vendte nesen hjemover. Nå gjør jeg meg klar til nytt bryllup på lørdag, bryllupskjøret er i gang )

Eb…Ab…Bb…Bb moll…Db…Ab moll…rart jeg blir forvirret????

Sommerens første bryllup nærmer seg, og jeg har brukt 2 1/2 timer på å øve på sanger som jeg skal spille…og duren er utenomjordisk…har aldri spilt en sang før med fem B-er…FEM B-ER!!!! Så dette blir spennende. Reiser Kristiansand på torsdag for å øve, og på fredag reiser vi til Stavern for stille inn lyd i kirken…på Moi regner det, en normal dag i mitt liv, og når regnbygene stopper opp, kjenner jeg verdens nydeligste lukt etter manneparfyme…sommerasfaltparfyme )

Og en ting før jeg vender nesen tilbake til Karen/Tone-filmen…halve bananer vokser ikke ut igjen!

Hyttetur og besøk fra Austevoll

Først og fremst, “utsträckte armor”…hør på den, nydelig sang, og oppsummerer helgen for meg…takk, kjære pappa!

Ferien er godt igang og det er sommerjobben også. Trives som alle tidligere år veldig godt på sykehjemmet på Moi, men denne sommeren med kneskade som påvirker arbeidsmengde og arbeidskapasitet ( Men med snille arbeidsgivere kan alt fikses!

Denne helgen hadde jeg første frihelg, endelig. Lørdag morgen kom Bodil opp til meg halv ni. Hun skulle i bryllup til broren sin i Stavanger, og jeg hadde lovet å sette opp håret hennes. Hun har veeeldig langt, blondt hår, en fryd å sette opp, så vi ble vel egentlig veldig fornøyde alle to med resultatet.

Klokken ett kom Lars Gunnar fra Austevoll på besøk fra Grimstad (?). Vi dro rett ned til båthavna for å padle i kajakk. Jeg hadde broderen sin kajakk, mens Mette og Lars Gunnar hadde fått låne fra utstyrsbanken. Det blåste en del (les: litt) i begynnelsen, så balansen var vel så som så. Ute ved Skålandsvika tok vi oss en liten pause med druer, sjokolade og knaskegulrøtter, før vi padlet inn igjen til land. Mette fikk seg et frivillig bad da kajakken veltet rundt )

Etterpå dro vi hjem til meg å laget middag (laks m/pesto og bacon/løksaus). Lars Gunnar hadde også fått i oppgave å lage rundstykker til 8 personer (ikke 80 personer!!!!), og endte opp med 80 rundstykker…så nå er en pose fryst til mamma.

På kvelden inviterte Kristoffer oss ut på båttur i den gamle, tøffe båten deres, så vi cruiset litt rundt på Lundevannet, viste turisten den berømte Hamreøya med kaniner med hoggtenner og ikke minst den nydelige fontenen (som vår kjære gjest bare lo av…) Kristoffer fortalte også ulike sagn fra Moi-området, til skrekk og gru for noen av passasjerene…Etter båtturen, var vi en tur oppe hos Mette før vi gikk hjem og la oss.

Søndag morgen reiste vi nedover til Kåfjor/Vigeland til Grete sin hytte (Tone, Grete, Mette, Laila, Lars Gunnar, Håkon). Issugne som vi er, reiste vi med båten inn til Mandal og kjøpte is på Riverside. Helene fra skolen i Bergen kom ned til byen og gikk en tur med oss. Etterpå dro vi begge 7 tilbake til hytta og lagde middag og spilte spill, kubb, gitar, og så på finalen i EM. Da natten nærmet seg, la Mette seg ut på verandaen (ren tradisjon)…kaldt…???

Mandags morgen måtte jeg stå opp rett før sju for å kjøre LG til rutebilstasjonen i Mandal…supertrøtt, men når jeg så hvilken fin morgen det var å sitte i soloppgangen å spise frokost, så var det verdt det. På vei tilbake til hytten, traff jeg på et rådyr midt i veien som ikke ville flytte seg. Jeg tutet og ruset motoren, men tro det eller ei, rådyre stirret meg fortsatt inn i øynene med et kaldt blikk. Etter å ha mannet meg opp til å gå ut av bilen, åpnet jeg døren, og voossssj, så sprang rådyret inn i skogen.

Tilbake på hytta spiste vi frokost (min andre), og spilte to omganger kubb før jeg og Mette reiste hjemover, jeg skulle på jobb. Kjempekoselig helg og en fin “ferie” fra Moi.

Idag kommer EB på besøk og ligger over til i morgen. Gleder meg stort!

Sommerferien er igang…

Etter å finne ut at leiligheten ikke var innflytningsklar på fredag (13.06.08), var jeg litt impulsiv og dro hjem fire dager før jeg skulle, pappa visste ingenting, så han ble mildt sagt overrasket, faffa og )

Lørdag, søndag, mandag og tirsdag var jeg vel egentlig med Karen Elise 24/7…good old times! Vi lagde hylleblomstsaft…15 L konsentrert hylleblomstsaft…altså 65 L ferdigblandet hylleblomstsaft, 40 1,5 L brusflasker…steike! Og vi drar land og strand for å finne blomster, faktisk helt til Hovsherad, og til tider kan vi bli så desperate at vi ringer på dører for å spørre om vi kan ta blomster fra hagetrær…det kan bære bety en ting: SAFTEN MÅÅÅÅ VÆRE SABLA GOE!

Onsdag kveld var første vakt på sykehjemmet, veldig kjekt, men hardt i kneet. Torsdagsvakten herpet kneet, så jeg fikk fri fredag. På kvelden reiste vi til Haua i bursdag til JK. Hele gjengen samlet igjen, lenge siden sist.

Idag har jeg hatt dagvakt, begynner å komme inn i rutiner igjen, og det gjør dagen kjekkere…Og ikveld er det deilig å ha fri og bare slappe av…men siden englene gråter for tiden, kan jeg ikke gjøre så mye fysisk ute…ikke stratego, kubbe, volleyball, padle i kajakk (det går jo an i regn, men det er så mye mygg)…jeg vil ha SOL!!!!!!! Og VARME!!!!!!!!!!!! Og en klem…????

-The end-

EKSAMEN…sommerferie…???

Lovsangskvelden ble en sukess, to timer med bønn og lovsang gav meg en indre ro om at eksamen skulle overleves uansett…

Eksamensdagen kom, og klokken ble 9. Jeg satt klar og tenkte med meg selv at dette skulle gå lekende lett, jeg kunne jo det jeg burde kunne…men så lett ble det ikke, for spørsmålene var åpne og rare og gav ikke mulighet for å imponere det grann…sint og frustrert forlot jeg eksamenslokalet etter 3,5 timer, da var jeg lei, så nå venter jeg spent på resultatet…sommerferiefølelsen er ikke her, men jeg kjenner at den kommer gradvis…deilig…

Peppes stod for tur klokken 16.00, Lars G. hadde klart å bli 21 år idag, så det måtte feires med pizza. Etterpå var det tid for hjemmelaget brownie hos Lars G….verdens beste brownie! OG JEG MENER DET!

Jeg, Kristine og Grete hadde avtalt å gå på kino, 27 Dresses…men Tone hadde sett feil, så den gikk ikke, så da valgte vi What happens in Vegas, morsom, ekkelt, men morsom.

Torsdag vasket og ryddet jeg huset i ikke mindre enn 8 timer, så ble det tid for BANG! hos Lars G. på kvelden med kjøleskapbrownie ) NAM, NAM, NAM! Og idag har vi vasket og skurt og styrt på, men nå er vi faktisk ferdige, eneste som gjenstår er å flytte inn i den nye leiligheten…og det er jo egentlig et kapittel i seg selv, men jeg har sommerferie, så det skulle gå greit. Yeah! Tid for jordbær!

Pappas nærvær før eksamen…

Tirsdag 10. juni klokken 19.00 arrangeres det bønn og lovsangskveld i Sunniva`s kapell for studenter med “dagen-før-eksamen”-nerver (du kan komme om du er rolig som et lam også!). Det blir en uformell, intim samling for å roe ned nervene sammen med Gud, lovsynge og prise Ham, og bønn om Guds tilstedeværelse i eksamenslokalet. Ta med litt frukt, kjek, saft eller lignende, og gå med Herren. Hjertelig velkommen alle mann og kvinner!

Mørk…mørkere…mørkest…

Stratego var igang klokken 23.00, litt vel sent i følge tidsskjemaet, men det var vel egentlig grunnet litt geografiske mangler i mitt hodet. Første runde vant vi, det svartmalte laget, og kongen over alle konger kapret en del kort (6-7) i slengen. I tillegg klarte tre-eren å ta grete sin ess, og det var genialt! Ingen skader, vel noen skader…Kjell-O tok en muskel, Lars-Gunnar fikk nærkontakt med et nedlagt tre, og Sindre fikk tre “store” sår i hånden. Men Tone var helt ok. nesten ok! Kjempekjekk kveld, let`s do it again! Med kubb først…

Dette lærer man av amerikanske filmer…

Av to tvillinger er minst én ond.

Om du er tallmessig underlegen har ingenting å si i en slåsskamp hvor kampsport blir praktisert. Angriperne vil høflig vente på tur slik at de kan angripe deg en etter en.

Når du slår av nattbordslampen, som er det eneste lyset som er på, vil rommet ikke bli noe særlig mørkere, men alt vil bli blått.

Hvis du er blond og pen er det fullt mulig å bil atomfysiker innen du fyller 22 år.

Ærlige, hardt arbeidende politimenn blir skutt tre dager før de skal pensjonere seg.

I stedet for å kaste bort kuler foretrekker ledere for forbrytersyndikater å ta livet av sine verste fiender på kompliserte måter som helst involverer lunter, trinser, dødelig gass, laser eller haier. Poenget er at offeret må få minst 20 minutter på seg til å unnslippe.

Alle senger har en lang og en kort dyne. Den lange skal rekke en kvinne opp til armhulene og den korte skal rekke mannen til opp til hoften.

Alle bæreposer med mat inneholder en fransk loff.

Alle kan lande et fly så lenge noen i tårnet kan snakke dem ned.

Hvis du er i krig må du ikke gjøre den feilen å vise noen bildet av din kjære. Da blir du drept.

Hvis du ønsker å gi deg ut for å være russisk eller tysk offiser er det ikke nødvendig å snakke språket. Engelsk med russisk eller tysk aksent holder.

Eiffeltårnet kan sees fra alle vinduer i Paris.

En mann kan tåle umennesklig tortur. Hvis en kvinne skulle finne på å rense sårene hans må han derimot gi sterk uttrykk for sin smerte.

I et gammelt hus vil enhver kvinne undersøke rare lyder i sitt mest avslørende undertøy.

Tekstbehandlingsprogram sier som regel «Enter password now».

Selv når du kjører på en helt rett vei er det nødvendig å vri på rattet med korte mellomrom.

Alle bomber er utstyrt med store røde tall som forteller nøyaktig når bomben skal gå av.

En etterforsker kan ikke løse en sak før han er suspendert.

Hvis du skulle bestemme deg for å begynne å danse i gata vil alle du møter kunne alle stegene.

Når utenlandske militære er alene foretrekker de å snakke engelsk med hverandre.

STRATEGO…

Atter en gang prøver vi å få til Stratego. Møt opp ved Løbergsveien Studenthjem torsdag 05. juni klokken 20.00. Da spiller vi først kubbespillet, så fortsetter vi med Stratego klokken halv ti. Ha på mørke klær, farg blondt hår mørkt og sett en hodelykt på topplokket. See yah1

Delir…???

Idag hadde jeg en “sykepleieropplevelse” som kvalifiserte seg til å blogges. Etter en 8 timers dag på skolen hvor vi leste om lunger, nyrer, hjertet, blodårer, blodet og kom så vidt innom delirium, var jeg såååå klar for å komme hjem. På bussholdeplassen sto en meget lettere forvirret dame i 70-årene og svinset, og jeg tenkte vel egentlig ikke noe over det. Men etterhvert begynte oppførselen hennes å bli veldig mistenksom rar, så jeg gikk bort til henne og spurte om alt var i orden. Og da så to tårevåte øyne som virkelig var forvirret. Hun visste ikke helt hvor hun var, hvor hun skulle og kunne egentlig ikke fortelle meg hvem hun var heller…så jeg tenkte at her var det noe muffins…første tankr: delir, uspesifikke symptomer…hmmm…hvorfor leste jeg ikke litt bedre i geriatriboken før jul….? Uansett, jeg sto en liten halvtime sammen med den gamle damen og tenkte på hva jeg kunne gjøre med saken, to 31-busser måtte jeg sende videre, men så kom buss 50 (Fana) og den sjåføren visste hvem damen var, og skulle ta henne med hjem til mannen hennes…så ventet jeg 10 minutter til 31-bussen kom ) Merkverdig…synes synd på damen, men det var godt at bussjåføren kunne gjøre noe ) Så det var min dag idag.

Og lurer du på hva mitralinsuffisisens og aortainsuffisiens er, så kan jeg forklare det!

Idag er jeg sint på en firkantet metallboks med et hull i…

Idag fikk jeg et ufrivillig møte med en idiotisk firkantet boks som blinket til meg, ikke for å flørte, men for å konfrontere meg med litt for mange km/h på bilens fire hjul…og jeg ble ikke sjarmert…derfor er jeg litt sint, og lurer på om jeg er en av de heldige som slipper unna, har hørt at en av tre ikke får bot…jeg lever i håpet, men framover er jeg ikke mottakelig for mobbete fartskommentarer, bare som en advarsel på en måte…tålmodigheten min er på spareblussets nivå…

Og som om ikke det var nok, presterte jeg å bli tatt nok en gang av samme fotoboks fire dager etterpå…midt på kvelden…ka e oddsen??? Så nå ler jeg nesten bare av det, fordi det er så tragisk-komisk-irriterende-frustrerende-provoserende…så nå venter jeg på TO bøter i posten…har aldri opplevd det før…

Jeg er litt lei meg…

Tror ikke det er så mange som har sett meg lei meg…men idag er jeg altså litt lei meg…vår alles kjære Doffen har offisielt flyttet ut…og det er litt trist…trist fordi jeg er blitt vant til at han vandrer hvileløst rundt i huset hver bidige gang han snakker i telefonene, trist fordi dagen er ikke den samme om ikke Doffen kommer med en kommentar om at jeg er blond (hadde aldri trodd jeg skulle si det, men jeg blir da litt sterkere utad av å få slengt litt dritt i trynet, og det er ikke en oppfordring til at andre skal overta!!!!), trist fordi ingen andre i huset koker kaffe om morgenen, trist fordi Doffen var “handymannen” i huset (sier vi), trist fordi ingen andre her i huset hører så høy musikk at man skulle tro buekorpsene hadde inntatt Øvre Sollien…og listen kunne fortsatt…altså er jeg litt trist og lei for at Doffen flytter…fordi jeg er glad på han, selv om han mobber meg grønn til tider!!!! Og alt mitt er ditt og, Doffen, det går ikke bare den ene veien, vet du…store vennen!

STOLT…

Jeg er stolt, jeg har redusert min døgnlige smertestillende dose fra 8 tbl pinex forte, til først fire. Og idag klarte jeg faktisk å redusere til 1 pinex forte og 8 tbl paracet. STOLT, og jeg merker at det virkelig har konsekvenser for dagsformen…jeg er ikke like trøtt som jeg har vært, og mye av min galne energi er tilbake, noe som jeg forsåvet ikke har savnet…for med min energi kommer også mine smårare, tvilsomme og til tider, blonde kommentarer…til stor latter for Doffen. Jeg sier bare: “GULLFISK”. Men til tross for dette, det er DEILIG å kjenne at litt av energien min er tilbake, om ikke på topp, så er den på vei oppover…takk for koselig soft-is-spising (17.mai-isen på etterskudd) på bryggen, folkens! Og takk for koselig cafè-besøk på cucumba, mamumba, camumba, cucumber…hva den nå enn het…

Break a leg…!

Jeg kjenner at jeg begynner å bli litt lei av å forklare hvorfor jeg homper rundt på krykker, derfor tar jeg kortversjonen her. Mandags natt var vi en gjeng på Fløyen som spilte Stratego i den mørke skogen. Jeg klarte surre meg inn i et tau som hang ned fra et tre, mistet balansen og tok et skritt tilbake ned i et hull og vrengte kneet. Jeg trodde det bare var min kroniske kneskade som hadde fått seg en trøkk, så jeg fikk hjelp til å komme meg hjem (tusen takk alle sammen), å lå på sofaen i to døgn før jeg skjønte at noe ikke helt stemte. Da gikk jeg på legevakten, ble innlagt på sykehus i to dager, fordi de trodde jeg hadde knust menisken og at den lå spredd i kneet og låste bevegelsen. MR viste at fremre korsbånd var slakt, men ikke røket (ingen operasjon), og at mest sannsynlig kneskjellet hadde gått ut av ledd (men gikk på plass igjen selv). Minst 2-3 uker på krykker, fysioterapi i uvisst antall måneder og sterke smertestillende så lenge det er uutholdelig å gå uten. Disse tablettene slår meg ut, doper meg ned, og gjør meg kvlam og svimmel. Så slik er standen! Litt action i hverdagen.

17.mai-feiring i Bergen

Vi forsov oss litt idag, så det ble en rask frokost før vi tok en overfull 31-buss ned til byen. Vi så først litt på toget før vi hoppet inn bak KRIK-fanen. Har aldri gått i 17.mai-tog på krykker før, så etter en halvtime, måtte jeg gi meg og hoppet av. Pga smertestillende tabletter, ble jeg kvalm og svimmel og frokosten kom opp i en pose til den ukjente, fremmede nabodamen, takk, pappa for nabodamer. Så da tok jeg bussen hjem igjen, en helt fantastisk fullstappet buss, og la meg på sofaen for å sove. Nå skal jeg bare slappe av, lage litt grøt og så kommer gjengen opp på grillings i kveld, gleder meg masse. Det ble en veldig rar 17.mai-feiring, men hva annet kan man vel forvente når man hopper rundt på krykker og er neddopet som et annet pinnsvin…? Men det er en skikkelig nedtur at jeg enda ikke har spist en eneste is, ikke en eneste is, og jeg som har grensen på min 7, og max 20…oh, my…håper noen spiser en del is for meg…

Kveldens husinvadanter var Sylvia, Silvia, Lars Gunnar, Lars Ole, Jan Erik, Elisa Beate, Even, Mette, Joakim og meg, da. Takket være besøket ble årets 17. mai verdt å huske på allikevel ) Og jeg fikk en flaggblomst i vase (har aldri fått blomster før )). Takk for spillomganger, til tross for rotting mot meg (hinter til L.G og H.B….eller E.B. kanskje???) men det var kjekt uansett ) Nå er det bare å sette seg ned å lese til eksamen…og komme seg hjemover til Moi. Takk for en flott dag, folkens.

Stratego!

1. pinsedag (12. mai) spiller vi Stratego i skogen bak Fløen kl. 22.30. Lurer du på hva Stratego er, kan det kort forklares som et fysisk kortspill i skogen. Meget kort forklart, krever nok litt utdypning, men det kan du få om du er interessert. Møt opp i mørke klær og hodelykt på topplokket. Har du lyst, har du lov!

For utfyllende regler og oppdatering på nattens begivenheter, ta en titt på http://spillhordene.blogspot.com/

GJØKEREDET…

Dagen startet perfekt, jeg kokte fire perfekte egg til kyllingsalaten min…yeah…! Klokken halv elleve reiste jeg, Ingrid, Ingrid, Bjørn og Silje til Gjøkeredet på Sotra for å klatre i Guds frie fantastiske natur! Nedgangen til stedet gikk bedre enn forventet, ikke så skummelt som forrige gang. Første gang jeg prøvde “ruten” min, gikk det ikke, jeg kom en halv meter høyere enn forrige gang, men ikke til topps. Jeg tok meg en pause for å roe nervene, før jeg prøvde på nytt, og da kom jeg uventet kjapt til topps, vel…kjapt og kjapt fru Eple, det var det ikke, men kanskje kjappere enn tidligere. Og på toppen kom jeg nesten i en liten rus, deilig følelse å være på toppen, digg følelse, ser mye høyere ut enn det egentlig er, da…etter det gikk jeg i min egen lille verden, og bare danset på rosa skyer mer jordbærduft. Så jeg sikret litt her og der, før jeg og Ingrid prøvde oss på en 6 – løype. Ingrid klarte komme seg til topps, mens jeg ikke kom helt opp, men jeg klarte definitiv å slå målet mitt…men da jeg så ned, var det litt for høyt, og jeg ble fullstendig psyket ut…bajs…men uansett, godt fornøyd med dagen, ruset på livet og klar for klatreutfordringer…neste gang skal jeg til topps igjen! Jeg elsker livet!

Eksamenslesing vs volleyball…

Jeg er litt lei eksamenslesing, selv om jeg i teorien ikke har lest noe særlig de siste fire dagene…men for å få opp motivasjonen, bestemte jeg og Victoria oss for at vi skulle gå opp til Skandsen å lese noen timer på morgenen tirsdag (studiedag), og så skal vi spille volleyball med Tonje og co i to-tiden og grille etterpå. Så tenkte Tonje at det hadde vært lurt å ha en slags “friluftsliv-kollokvie-gruppe” og løse en del av sykdomslæreeksamenene som vi har fått utdelt. Konge idè! Og nå håper jeg at det blir sol hele dagen, så lenge jeg får tak i solkrem med faktor 30. Jeg orker ikke å starte sommeren som en knash rosa gris i år også! Engangsgrillen er klar, potetsalat er klar, kylling er klar og hyllebærsaft er klar. Gleder meg som en unge i en godteributikk altså!

2.000 badeender til havs…

2.000 gule plastender stakk av fra det tradisjonelle andeløpet i Egersund 1. mai. Hvert år slippes 2.000 badeender ut et stykke oppe i elven som renner gjennom byens sentrum, for så å kappes om å komme først ned gjennom strykene til mål. Men i år tok konkurransen en dramatisk vending da lensene som skulle fange opp endene sviktet, melder NRK.

Dermed fortsatte hele den knallgule flokken ut gjennom havnebassenget og mot en uviss skjebne på det store, åpne havet.

 

 

1.mai…

Det er 1. mai og solen skinner i Bergen, og jeg får lyst å bare hoppe rundt og danse, og nyte livet. Og det skal jeg snart gjøre også, må bare lese litt om sykdommer i nyrene og urinveiene, så jeg kommer litt på vei mot eksamen. Anbefaler “Don`t let me loose my wonder” med Kristyn Ghetty…nydelig sang…

PS: Dere som fikk med dere mitt mislykkede forsøk på å koke egg i forrigår…idag gjorde jeg nok ett tappert forsøk på å mestre husmors grunnleggende ferdigheter, og kokte 3 perfekte egg til salaten min…takk til Stine for riktig koketid, og takk for all psykisk støtte, princess Conzuela Bananahammock! Kan diskuteres om det var støttende eller provoserende utsagn du kom med, men jeg klarte det, og er STOLT av det :o)

Nå kan jeg invitere på egg!

NEDTUR, NEDTUR, NEDTUR og atter NEDTUR…Kvakk-Kvakk har ikke fått et nytt hjem…

Nå hadde vi virkelig gledet oss til å flytte inn i det nye huset, og plutselig ringer eieren Elisa Beate og sier at han har solgt huset…???? Hva er det for en ting å gjøre…???? EG E HEILT SJOKKA…HEILT SJOKKA!!!!!

Eksploderte egg…

Idag klarte jeg å eksploderer to egg til frokost…kan noen fortelle meg hvordan jeg unngår det…???? Først kokte de i over 30 minutter, og da jeg kakket det ene i hodet for å se hvor ille skaden var, kom egget rennende ut…deilig…så jeg la dem oppi nytt vann og kokte de litt til, da ble de svidd…hvorfor?

 

Oppdatering…

Nå har jeg laget en ny side hvor du, med fare for å bli hjernevasket, kan lese om min uvirkelige, galne fantasi…ligger i spalten til høyre. Jeg har også opprettet en side hvor jeg skriver oppmuntringer, oppbyggelige stykker, bibelvers, lovsanger, bønnesvar, andakter osv. Ta en titt )

Akkurat nå om dagen sitter jeg å leser til eksamen, den er enda ikke før om 5-6 uker, men det er så ufattelig mye pensum at jeg må være i forkant rett og slett…selv om jeg allerede ligger et godt sju-mils-steg bak…men, jeg tar det som det kommer…

Kvakk-kvakk har fått et nytt hjem…

Som kjent må vi flytte ut av huset i Øvre Sollien til sommeren, Kristoffer flytter ned til Steinar og Anders, mens jeg, Grete, Inger Helen og helt fantastisk herlige Elisa Beate flytter sammen i rent jentehus )

Sist uke var vi på visning nede med Gimle Skole. Det var et gammelt hus, to etasjer til utleie, fire soverom der det ene var så skrått at selv Vinnie kunne fått det trangt om plassen. Det bar veldig preg av å være gammelt, prisen var 12 000 kr/mnd, og vi var vel egentlig ikke helt overbevist, mer eller mindre skeptiske…og det takker jeg pappa for nå…

På fredag, satt jeg og surfet litt på hybel.no, zett.no og finn.no. Plutselig kom jeg over en kort annonse om et hus i Fredrik Stangsvei til 14 000 kr/mnd. Huset hadde fem soverom, og jeg tenkte med meg selv at det var da uansett verdt å ringe å høre hva det var slags hus.

Jeg avtalte visning med en mann fra uvisst land…jeg følte at han var dansk med litt østeuropeisk slang og greier…uansett, visningen skulle være på søndag kl.11.00. Strategisk planlagt fra hans side )

VI stilte opp foran det vi trodde var huset, men den stakkars mannen som kom ut, lurte på om ungene kunne ha lagt ut huset for salg, for han skulle ikke selge eller leie ut huset sitt…feil hus…

To minutter etterpå var vi utenfor et fireetasjet koselig hvitt hus rett ved siden av Brann Stadion. Først fikk vi se kjelleretasjen; et gedigent soverom med fliser, og en mindre gang innenfor og et nyoppusset bad.

Neste etasje inneholdt kjøkken, stue og gang, da. Andre etasje inneholdt tre ulik soverom, et stort, et mellomstort, og et lite + et nyoppusset bad. Og i toppetasjen var det en loftsstue som kunne brukes som rom. Et hus vi ikke klarte å gå fra oss…vi bestemte oss vel egentlig der og da at dette skulle vi ta. Etter litt diskusjon med eieren, fikk vi lov til å leie fra mai, men bare betale 1000 kr i mai, og så leie på ettårskontrakt. Alt var nyoppusset og lyst og fint, og i tillegg sa eieren at vi kunne skrive ned hvilke møbler vi ville ha, så skulle han kjøpe/fikse det for oss…kjempegreit.

Men pga brannsikkerhet, følte vi at det var litt dumt at en skulle sove på loftet, så vi laget en liten ordning. Neste år skal jeg og søte Inger Helen faktisk dele det store rommet nede i kjelleren, den lille gangen innenfor skal vi gjøre til et lite kontor. Elisa Beate tar mest sannsynlig det store rommet i andre etasje, Grete det mellomste, og en ukjent “stranger” får det siste rommet.

En helt fantastisk start på dagen, gleder meg vilt til å flytte ned allerede. Om du vil besøke oss, er du alltid hjertlig velkommen )

Klatring…meg…????

Igår (mandag) klarte eg på et eller annet vis å begi meg ut på å lære å klatre i en fjellvegg. Kanskje d va i eksamensrus, kanskje d va i solstikkrus, men uansett, eg klarte å blande meg borti noe eg ikkje visste ka va for noe…Eg begynte å grue meg ganske så tidlig, og satt 1 time i bilen ut til Sotra me tanker svirrende rundt i hodet…Doffen, klatreinstruktør Bjørn, Tobias og Olav…Doffen og Bjørn prøvde å lure meg t at eg skulle klatre på “led” opp en fjellvegg, og rappellere ned igjen på andre siden, og blond som eg e, gjekk eg rett på. Og i tillegg fekk eg beskjed om å ha med sykkelhjelm…???

Vel fremme, gjekk me bortover en “eng” før me brått kom t et stup…høydeskrekken tok meg, og her skulle eg gå ned…???? Så på et merkverdi vis kom eg meg ned og tviholdt i tauen. For så å se at hele klatreveggen var omgitt av vann…nok en skrekk å bestige…Og så måtte eg samle meg før eg skulle opp i veggen…hehe…

Også va eg i gang, eg va nervøs og redd, og stolte ikkje helt på verken tau eller instruktø…(sorry), eg stotret og visste ikkje heilt kor eg sko gjør meg hen…og eg kom meg 2 meter opp, og så så eg ned, og d sa stopp, helt stopp. Og eg ville ned, og verdens strengeste klatreinstruktør sa “nei, d vil du ikkje”, og Doffen ler, og eg klatrer et steg opp, og på et vis kom eg meg litt for langt til venstre for tauet, og tenke at vis eg dette nå, så komme eg t å pendle frem og tilbake, og d va uaktuelt, så då hadde eg ett valg…å klatre videre opp. Også klatrer et litt lenger opp, og så sa d STOPP, og eg tenkte at nå detter eg, så eg tok meg litt kosetid med fjellveggen, og så så eg ned, og tenkte at d her går gale, og min stakkars pappa i himmelen hadde d nok meget travelt me å høre alle bønnene eg sendt oppover. Også ble eg stående en GOD stund der, før eg til slutt turde å slippe meg ned, og kom meg ned på bakken…og da va eg så sjelven at eg ikkje klarte å stå på beina heilt, mn eg klarte nå å komme meg litt opp og va meget stolt over d…d va grusomt, men fantastisk kick, og superkjekt og eg kan ikkje beskrive d, for d va så mye rart som surra i hue mitt…

Så fekk eg sikre to som klatrer på “led” og d va nesten skumlest, fordi eg fikk beskjed om at livet diras lå i mine hender…for en allerede skjelven person, va d toppen av kaka…og eg tårte ikkje sleppe klatrarane av syne, så eg fekk en morsom nakkestilling etterkvert…og når de va nere på bakken, blei eg beroliga…

Så va d på tide å prøva ein gong t…og eg kom meg opp, men igjen sa d STOPP, d ble for høgt for meg, men ner fekk eg ikkje komma, ikkje tale om, d va bare ein vei, å d va opp, uansett, så eg kvilte meg litt, og unngjekk å se ned, og prøvde på ny, og datt, og prøvde på ny, og datt, og sånn dreiv eg på, helt t eg bønnfalte om å få komma ner igjen…og når eg kom meg ner va eg sjelven som søren og trudde hejrtet mitt sko detta ud av rompå, og så fekk eg beskjed om å sedda meg i ei håla å kvila og roa meg. Og så blei eg irriterte på meg sjøl, for at eg ikkje kom meg heilt opp, d va jysla irriterande…

Og så sko me opp igjen for å dra heim, men da ble d litt for bratt for meg, og litt for høyt, så eg tårte ikkje å gå opp…men me litt hjelp og psykisk støtte og veiledning, kom eg meg opp, og satte meg trygt inn i bilen…en lettet kvinnfolk, kan man si…og så sovnet eg i bilen, og kjente meg godt fornøyd med dagen…en del solbrent, en del skrekkslagen, men en herlig følelse av at dette var noe eg ville gjøre igjen…yess…

Og da eg la meg, va eg så trøtt i armer og sener at eg kunne ha sovet kor som helst…og eg hadde mareritt, og eg sov som en stein og våknet, men du så deilig fysisk utslitt eg e i kroppen…absolutt noe som eg vil prøve en annen gang )

Spillhordene i Øvre Sollien

Ikveld hadde vi besøk av Spillhordene her oppe i Øvre Sollien. Siden vi sykepleierstudenter hadde undervisning til klokken 7, endte jeg, Tonje og Christer opp på kjøkkenet med pizza, pepsi max og Settlers. Etter to runder, ble det Ticket to Ride – USA, og til slutt ble det finale med Ligretto. Og den klarte jeg å vinne, så nå står Spillhordenes ærespokal oppi glassvasen, til minne om Prikken og Stripa, dypt savnet )

Ta en titt på hjemmesiden: http://spillhordene.blogspot.com

Nå må jeg legge meg fordi jeg, Kaja og Christer skal regne medikamentregning imorgen før sykdomslære.

God natt alle sammen, gud velsigne dere, og drøm profetisk!